Søk
  • Marianne Reusch

Eiendom uten eier?

Jussprofessor Gunnar K. Eriksen i Tromsø har, blant mye, særlig ekspertise på steder og ting med uklart eierskap. Et lite blikk på Eriksens forfatterskap avdekker titler som: «Kastet, mistet glemt eller bortkommet?», «Byggverk på fremmed grunn», samt «Foreldelse, hevd, og alders tids bruk».

Professor Gunnar K. Eriksen, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.

Ta oss med på en liten guidet tur gjennom dette juridiske landskapet, Gunnar.

Finnes det eierløs eiendom i Norge i dag?

- Når man tar til seg en eiendom eller gjenstand ingen eier, brukes det juridiske begrepet okkupasjon. Undervisningseksempelet er avisen noen har forlatt på benken. Den som plukker den opp, blir ny eier. I folkeretten brukes okkupasjon annerledes, i betydningen å angripe en annen stats territorium med makt. Men vi snakker om handlinger i fredstid. Mye eiendomshistorie skriver seg fra tidligere tiders mer eller mindre legitime okkupasjonshandlinger. Man ryddet land, bygget sine hus, dyrket jorden, og ble til slutt eier.


Terra nullius – eierløst land

- Rettstanken om at gjenstander og landarealer kunne okkuperes av den som først tok besittelsen, kommer fra romerretten, forteller professoren. Et kjent eksempel fra nyere tid er historien om hvordan den ubebodde øya Jan Mayen ble en del av Norge. I dag er okkupasjonsmulighetene sterkt begrenset. Men reglene får innimellom fornyet aktualitet, særlig i forbindelse med utnyttelse av naturressurser. Vindkraft, petroleumsressurser, jordvarme og havfiske er noen stikkord som ofte kobles sammen med spørsmålet «hvem eier?».


Alt eies

Når det kommer til landarealer, er utgangspunktet enkelt: Ingen deler av Norge er «eierløst». Men å utpeke hvem som er eier, kan være en mer komplisert operasjon. Likevel: Man kan altså i dag som hovedregel ikke «okkupere» noen nye dekar, og bli «eier», bare fordi eiendomsforholdene er usikre eller eieren er ukjent. Likevel ser vi fra tid til annen at det for eksempel problematiseres om en eiendom har blitt eierløs, typisk ved at en sammenslutning som eide en eiendom er oppløst, og alle opprinnelige deltakere nå er døde.


Store norske, og diverse digitale

Gunnar Eriksen er fagansvarlig i Store norske leksikon, som for tiden har 200 oppslagsord om fast eiendoms rettsforhold.


Som de fleste andre, skriver også du stadig mer papirløst, Gunnar. Ett ben i romerretten, et annet på internett. Hvordan er det?

Ett ben i romerretten, og et annet på internett.

- Alle moderne jurister må beherske arbeid på digitale flater, noe som koronasituasjonen bare har forsterket. De siste analoge juristene har vanskelige dager. Digitaliseringen har gjort det lettere å få tilgang til historiske kilder – her vil jeg fremheve digitaliseringen av rettsprotokoller i Digitalarkivet og ikke minst Nasjonalbiblioteket.


En av dine ferskeste publikasjoner er en kritikk av reglene om rettsvernhevd, publisert i festskriftet til Hege Brækhus («Dette brenner jeg for»).


Er ikke temaet utdebattert?


- For så vidt, men mitt budskap er her at disse reglene har svært lite med hevdsregler å gjøre. Noen synes det er innlysende, mens andre synes det er et overraskende synspunkt.

Nordens navle

Din arbeidsdag på Det juridiske fakultet i Tromsø består av mye undervisning. Det innebærer at du holder god kontakt med de unge, lovende. Hva er studentene opptatt av for tiden, innenfor ditt fagområde?


- Klima og miljø opptar studentene mer enn klassisk tingsrett, noe som er naturlig med nærheten til sårbar arktisk natur.


Ryktene skal ha det til at Tromsø har de mest fornøyde jusstudentene. Kommentar?


- Studiemodellen har vist seg å fungere godt, og det har vært jobbet godt over tid med studiekvalitet. Vi har færre studenter, og kortere avstander i mange betydninger. Den årlige arbeidslivsdagen hvor alle de store advokatkontorene er representert viser at kandidatene våre er attraktive for de store advokatfirmaene sørpå. Vi vil jo gjerne beholde flinke folk her. Det skjer mye spennende i nordområdene, og Tromsø har blitt et internasjonalt knutepunkt på mange områder. Men etterspørselen er uansett et hyggelig kvalitetsstempel.


Jakten på den ukjente eier

Til slutt – ett av dine populære oppslagsord i det digitale leksikonet er finnerlønn. Og du nevnte at det kan være vanskelig å slå fast hvem som har eiendomsretten til arealer. Hva hvis man kombinerer disse to.

Kunne det være en idé å innføre finnerlønn til den som oppklarer reelle eierforhold til eiendom?

Spøkefullt ment, selvfølgelig. Men likevel…


- Hehe, rettsavklaringsprosessen i Finnmark kan jo være nærliggende å se på. Hva hvis man finner ut at Karasjok aldri var eid av Kongen eller senere staten… Jeg tror vi lar den finnerlønnen bli med et tankeeksperiment.


---o0o---

191 visninger

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com