Søk
  • Marianne Reusch

Eiendomsgrenser - gamle og nye

Oppdatert: nov. 19

Metalldetektor og matrikkellov. Begge kan være like nyttige når det arbeides med eiendom og grenser.

Kartverkets Leikny Gammelmo har ph.d.-grad i eiendomsfag, og svart belte i behandling av saker om gamle og nye eiendomsgrenser. Kunnskapen har hun samlet mellom to permer i boken «Endring av eiendom». Slik oppsummerer Leikny sin karriere. Så langt:


- Jeg har vandret med GPS i fjellene i Tinn og målt grensemerker som stod under vann på Fjorda i Gran, digitalisert arealplaner, beregnet måledata, skrevet vedtak og politiske saker, produsert målebrev og matrikkelbrev, adressert og utført annet arbeid innen bygg, kart og oppmåling.


Sjefsingeniør Leikny Gammelmo. Foto: Morten Brun, Kartverket.

Sjefsingeniøren på Kartverket har solid erfaring, og deler gjerne.


- En vanlig misforståelse er søknadsplikten. Mange blir overrasket over at endring av eiendom og fastsettelse av nye grenser krever tillatelse fra kommunen, at det skal gjennomføres oppmålingsforretning, registreres i matrikkelen, tinglyses, og at det i utgangspunktet skal være i tråd med en arealplan.


Brennpunktet i boken er plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m. Bestemmelsen dekker en sakstype i en egen kategori. I samspill med matrikkelloven og matrikkelforskriften omtales denne sakstypen oppsummert som «endring av eiendom». Det handler ikke om at noe skal bygges, men at man for eksempel skal opprette en ny tomt eller endre en grense. Arealet finnes fra før, men får en ny utforming.


Med din lange erfaring, har du et tips?


- God planlegging og godt forarbeid gjør at søknaden går raskere igjennom.

Og en ting til:

- Søk om det resultatet du ønsker deg. Sørg for at du plasserer nye grenser der du faktisk vil ha de, i riktig målestokk …

Hva med avtalefriheten? Kan ikke folk bestemme selv hvor eiendomsgrensen skal gå, så lenge de er enige? Sameiere eller arvinger blir for eksempel enige seg imellom om hvordan de vil dele en eiendom?


- Kommunen må følge det formelle rammeverket. Ikke alle private avtaler lar seg formalisere og registrere. En avtale kan for eksempel være i strid med lov eller arealplan, eller den ønskede grensen kan være i strid med utnyttelsesgraden, for å nevne noe. Men la meg legge til at her kommer fagmyndighetenes kompetanse godt med.


Partenes ønsker og avtaler kan danne et godt utgangspunkt. Med justeringer og kommunens veiledningsplikt kan det finnes en løsning som kan gjennomføres.

Er boken din for naboer som krangler om hvor grensen går?


- Neppe, men den kan bidra til at folk som har interesse for temaet får en bedre forståelse av prosessen som skal gjennomføres og hvilken rolle kommunen har, for eksempel at de skal veilede partene.


Spesialist på kart og terreng. CV-en din forteller at du har utdannelse som landmåler, og senere jordskiftekandidat. Gjennom årene har du altså brukt mye arbeidstid på å finne igjen gamle grensemerker i terrenget.


- Det er her metallsøkeren kommer inn. Jeg har vært med på forretning hvor den ble brukt for å finne gamle grensemerker under mose og vegetasjon. En annen gang var det leting etter grenserøyser i tett skog og bratt terreng for å måle opp et område som benyttes av munker. Et merke sto midt ute på et område med okser på beite. At jobben som gjøres er viktig for enkeltmennesker og samfunnet gir nødvendig motivasjon til å ikke gi opp for lett.


Hvordan andre gjør det. Boken til Gammelmo er rik på elegant presentert tallmateriale, innhentet gjennom spørreundersøkelser hos kommunene landet over. Som leser synes jeg dette er meget nyttig. Å få vite mer om praksis og løsninger fra et større antall saksbehandlere, bidrar med en type innsikt som den enkelte ellers ikke har tid eller mulighet til å fremskaffe selv.


- Spørreundersøkelsene har gitt meg masse overskuddsmateriale som vil komme til nytte fremover.


Vi gleder oss!


Hvite flekker på kartet? Du som har falkeblikk på landets arealer og eiendomsgrenser, hva er igjen å oppdage?


- Vi har noe som kalles «spøkelseseiendom». Dette er teiger som har et gårdsnummer og et bruksnummer, men som ikke er registrert i kartet.

Vi vet altså ikke hvor eiendommen er, rent fysisk.

- Det finnes ikke noe målebrev eller oppmålingsforretning. Og når vi går i det gamle arkivet, så er mappen tom…


- Før ble spøkelseseiendommene registrert i matrikkelen som gnr. 0/bnr. 0, populært kalt nullnull-eiendommer. Dette førte til misforståelser. Noen trodde det var «ingenmannsland». I dag heter det «matrikkelnummer mangler». For spøkelseseiendommene har også en eier, selv om man ikke alltid vet hvem de er, og hvor eiendommen faktisk ligger.


Hvordan oppklares slike mysterier?


- Et godt spor å følge kan være å finne frem til parter som har opplysninger om historikken. Og så klarer vi ofte å finne de gamle grensemerkene i terrenget.

Dette er en typisk ut-av-kontoret-oppgave.

På fritiden. Hva gjør sjefsingeniøren når hun ikke er på jobb på Kartverket og hever kvaliteten på grenseopplysninger, eller løser andre eiendomsfaglige oppgaver?


– Vel, jeg er jo glad i å gå på tur i skogen og på fjellet – og lete etter gamle grensemerker😉


Følg Leikny Gammelmo og hennes kolleger på den rykende ferske Matrikkelpodden.

369 visninger

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com