Søk
  • Marianne Reusch

Hus & høyder

The sky is the limit, eller? Hvor høyt kan man bygge? Og ikke minst – hvor står dette?


Høyt. Høyere.

Plan- og bygningsloven har bare en håndfull regler som har med høyde å gjøre. Ingen av disse gir svaret på hvor høyt det er lov å bygge.


Pbl. § 29-4 sier at byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Byggesaksforskriften § 4-1 har regler om hvor høyt det kan bygges uten søknad; garasjer, levegger og den slags. Byggteknisk forskrift (TEK 17) har regler om bygningers høyde i § 5-9 og § 6-2 - måleregler med mer.


Arealplanen bestemmer. For å få vite byggehøyden på en bestemt tomt, må man til plangrunnlaget for eiendommen. Først og fremst kommuneplanens arealdel. I den gamle plan- og bygningsloven (fra 1985) § 20-4 andre ledd sto det klarere at det i arealplanen kan fastsettes bestemmelser om byggehøyde. I dag dekkes dette av § 11-9 nr. 5 som gir hjemmel for planbestemmelser om «byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav».


Mye over gesimsen. Foto - Alexander Ottesen via Wikipedia commons.

Gesimshøyde. Bygningsloven for Kristiania fra 1899 satte høyeste tillatte gesimshøyde i «indre zone» til 18 meter. I midtre og ytre sone kunne gesimshøyden være 15 meter. Gesimsen betegner overgangen mellom vegg og tak.



Hva man gjorde over gesimsen, regulerte ikke loven.

Bratt takvinkel og stor mønehøyde som finnes på mange gamle bygninger var rett og slett en tilpasning til datidens byggeregler.


I dag. Det finnes ingen nasjonal lovregel av typen «så høyt er det lov å bygge i Norge». Det finnes enkelte regionale føringer. Men det meste er overlatt til kommunenes arealplanlegging.


Oppsummert kan man derfor si at spørsmålet om byggehøyde er vel så mye politikk som jus.