Søk
  • Marianne Reusch

Hva heter eiendommen?

Navn. Havgløtt, Steingrunn, Pålsplass, Hyggeheim, Solvik, Karibu, Åsen. Mange eiendommer har navn. Hvor kommer dette fra? Hvem bestemmer navnet? Og - kan det endres?

Lovgivning og tradisjon. Eiendomsnavn er kulturhistorie, med opphav i lovgivningen og rettshistorien. Skylddelingsloven av 1909 hadde regler om navngivning av eiendom. Skylddeling er den gamle betegnelsen på deling av eiendom.


Eiendommens ID En eiendom identifiseres ved gårdsnummer og bruksnummer, vanlig forkortet gnr/bnr. Sammen med opplysning om kommune, eventuelt også festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr), angir dette eiendommens eksakte identitet.


Bruksnavn. Gårdsnummeret og -navnet angir den opprinnelige eiendommen – også kalt hovedbølet. Ved fradeling får nye enheter nummeret etter den opprinnelige gården (gårdsnummeret), samt et eget, unikt bruksnummer. Eiendommens navn knytter seg til bruksnummeret, og kalles også bruksnavn.

Skylddelingsloven fra 1909

Eierens valg. Tradisjonelt har det vært første eier, kjøperen av den fradelte parsellen, som bestemte bruksnavnet. Dette fulgte både av skylddelingsloven fra 1909 og av den senere delingsloven fra 1978.


Obligatorisk, frivillig eller avskaffet? I forarbeidene til delingsloven (NOU 1973:31) ble ordningen grundig diskutert. Skulle bruksnavn være obligatorisk, frivillig med adgang til tinglysing, eller skulle det helt avskaffes i målebrev og tinglysning. Lovutvalget viste til at det ikke var behov for bruksnavn i tettbygde strøk, mens det på landet hadde mer samme funksjon som eiendommens adresse. Løsningen den gang ble å videreføre muligheten for å registrere bruksnavn som en frivillig ordning.


Ikke et hvilket som helst navn. I 1981 fikk delingslovens regel om bruksnavn en presisering. Fra forarbeidene (Ot. prp. nr. 48 1980-1981):


"Det er en ganske utbredt praksis at adressen brukes som bruksnavn på eiendommer. Når adressen endres, vil den foreldede adressen bli stående som bruksnavn så framt ikke hjemmelshaveren selv begjærer eller passivt godtar en endring. En adresseendring som foretas av offentlige myndigheter kan neppe uten videre regnes som en endring også av bruksnavnet. På den annen side er det uheldig at misvisende adresser blir stående som bruksnavn. Departementet foreslår derfor en regel om at oppmålingsmyndigheten kan slette bruksnavn i disse tilfellene."

Begrep med nytt innhold. Skrivemåten på navn er tydeligvis et tema som er egnet til å heve temperaturen. I 1990 fikk vi lov om stadnavn. Med egen definisjon av bruksnavn i § 2c, og særskilte regler om bruksnavn i § 5. Loven om stedsnavn markerer et veiskille for bruksnavn på eiendommer. Etter dette har det ikke lenger vært helt fritt frem for eieren å endre et bruksnavn. Forarbeidene sa den gang: "Når det gjeld bruksnamn, tek lova særleg sikte på å verne om nedervde namn. Skrivemåten av andre bruksnamn kan fritt fastsetjast av eigar eller festar."


Delingsloven av 1978

Mot eierens vilje? Temaet preges fortsatt av stor bølgehøyde. Den fulle historien kan vi ikke fordype oss i her. Men at det finnes en egen lovbestemmelse om igangsetjing av stadnamnsak, og at Språkrådet har en egen Klagenemnda for stedsnavnsaker, sier det meste. I nyere tid er det særlig myndighetenes adgang til å fastsette bruksnavn mot grunneierens vilje som har stått på plakaten. Foreløpig siste lovendring trådte i kraft sommeren 2019. Les den fulle versjonen her.


Krisebu. Sveltihjel. Helvete. Ja - hva gjør du, hvis din nyervervede drømmeeiendom kommer med et navn som Møkkalasset eller Gørrvomma. Mens du selv kanskje heller kunne tenke deg noe i retning av Fagertun eller Jordbærbakken. Svaret avhenger av om bruksnavnet er nedarvet eller ikke. Lov om stadnavn verner om stedsnavn som kulturminner. Har navnet alltid vært slik, er rådet enkelt: Lev med det! I andre tilfeller står eieren fritt til å velge navn, og fastsette skrivemåten.


Navnet i adressen. Ønsker du at bruksnavnet skal være en del av eiendommens offisielle adresse, finnes en kur for dette også. På fagspråket heter bruksnavnet da adressetilleggsnavn. Det er åpnet for at veiadresser etter matrikkelforskriftens § 54 kan ha et adressetilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen. Kartverkets utmerkede adresseveileder hjelper deg med oppskriften.

132 visninger

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com