Søk
  • Marianne Reusch

Jordloven - Ny bok

Møt juristen som dyrker interessen for matjord både på jobb og privat. Ingrid Aasen er fagdirektør i Landbruks- og matdepartementet. På fritiden lager hun egen jord og fører kompostdagbok.

I god jord. Ny bok av Inger Grette og Ingrid Aasen.

Rettskildene samlet. Ny bok om jordloven er ute i disse dager. Til nytte og glede for alle som har spørsmål om reglene for eiendommer i landbruksnæringen. Og det er potensielt mange. SSBs tall forteller at det er drøye 182 000 landbrukseiendommer i landet for tiden. Legg til rådgivere, saksbehandlere og nærstående av alle slag, og det blir klart at jordloven på ett eller annet tidspunkt kan være relevant for de fleste av oss


Lex Ingrid og Inger. Jurist og forfatter Ingrid Aasen har nedlagt et helt yrkesliv i det som i dag heter Landbruks- og matdepartementet. Med sin spisskompetanse har hun i årevis vært etterspurt foredragsholder for blant annet advokater og dommere. I samarbeid med kollega Inger Grette har hun sørget for at rettskildene og fagkunnskapen nå er systematisert og samlet i bokform.

Ingrid Aasen på utflukt under C.E.D.R kongress, Den europeiske landbruksrettsforeneingen, i Polen i 2019.

Deler innsikt.

- Boken er mitt bidrag til å føre kunnskapen videre, sier Ingrid.


Og det passer godt. For jordloven handler også om å ta vare på verdier for fremtidige generasjoner.


- Jeg vokste opp på Rennesøy utenfor Stavanger, altså i et område der det har blitt drevet jordbruk i flere tusen år. Ikke på en gård, men med 500 høner, 200 mink og naturligvis: tomater.


Eiendomslov med samfunnsoppdrag.

Hva er egentlig jordloven, Ingrid?


- Jordloven handler om å sikre og samle arealene som brukes til mat og andre landbruksprodukter. Loven gjelder over hele landet, og skal sikre landbrukets næringsgrunnlag. I formålsparagrafen er det fremhevet at loven skal verne om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap for fremtidige generasjoner.


En ambisiøs målsetting!


- Ja, viktig og vanskelig. Dette rettsområdet har jo utviklet seg over en lang tidsperiode, men betydelige endringer i samfunnsforholdene.


Plan- og bygningsloven gjelder også over hele landet, § 1-2. Hvordan løses harmoniseringen mellom de to lovene?


- Jordloven er spesiallov for landbruksarealer, og gjelder da i tillegg til annet lovverk for de samme arealene. For omdisponering og deling er det noen unntaksregler i jordloven § 2 for arealer som er regulert til bebyggelse.

Ikke alt bør deles alltid

Ingrid forteller videre:


- Den første jordloven fra 1928 var sterkt preget av de vanskelige forholdene i mellomkrigstiden. Da var hovedoppgaven å sikre at folk hadde jord som de kunne leve av. Resultatet var mange små bruk.

Oppsplittingen av arealer akselererte. Den nasjonale evnen til å produsere mat ble svekket.

Resultatet ble delingsforbudet som ble innført med jordloven fra 1955. I dag utgjør delingsbestemmelsen i jordloven § 12, supplert av reglene i konsesjonsloven fra 2003 sentrale virkemidler for å bygge opp under en eiendoms- og bruksstruktur som kan sikre landbruksnæringen. Det er sentralt å legge til rette for driftsmessig gode løsninger.

Helhetlig landbruksmessig vurdering. Hva ligger i dette?


- Avgjørelsene som tas etter jordloven bygger på en vurdering av en rekke momenter. Vi har tilstrebet å oppsummere nøkkelpunktene i boken. Blant mye handler det om jordvern, drift av jordbruksarealer, vern om dyrka og dyrkbar jord, og miljøaspekter.


Bo, drive eller bare eie? Hva med boplikten?


-Ja, mange er opptatt av denne. Men her er det også utbredte misforståelser. Driveplikten reguleres av jordloven, og er løsrevet fra boplikten, som er noe annet, og reguleres av konsesjonsloven. En sentral forskjell fra reglene før 2009 er at driveplikten nå er evigvarende. Jordbruksarealer skal inngå i aktiv matproduksjon. Videre kan driveplikten oppfylles ved bortleie. Det innebærer at eieren og bonden ikke nødvendigvis må være én og samme person.


Når flere eier sammen. En del landbrukseiendommer ligger vel også i sameie. Hvordan håndteres dette?


- Arv og generasjonsskifter er naturligvis utfordrende her som ellers. Da boplikten ble innført i konsesjonsloven i 1974 utløste dette mange panikkoverdragelser, som resulterte i sameier, og som fortsatt har denne eierformen. Driveplikten påligger alle sameierne, hele tiden, selv om det nærmere kan avtales hvem som praktisk skal gjøre jobben. Det store bildet er at landbrukseiendommer i aktiv drift i mindre grad egner seg for sameie. Det er blant annet behov for klarhet i hvem som er økonomisk ansvarlig for driften, og for gjennomsiktighet med tanke på at tilskuddene – landbruksoverføringene – kanaliseres riktig, til driften, og ikke havner som utbytte andre steder.

Arbeidsdagen for landbruksjuristen. Hvilke sakstyper havner oftest på bordet for byråkraten som arbeider med jordloven?


- Aller hyppigst er helt klart delingssaker. I 2018 ble det avgjort 3359 saker i kommunene. Av disse var det ca. 8% avslag. Med andre ord er det mange søknader om deling som innvilges. Saksmengden er kraftig redusert gjennom årene.


Dette er et fagfelt med mye politikk også?


- Det er klart, for en jurist kan det være utfordrende å få en «bestilling» fra den til enhver regjerende, med ønske om en rask, politisk motivert, endring i reglene. Heldigvis har vi demokratiske spilleregler som gjør at jussen og politikken kan fungere sammen.

Jus, politikk og økonomi. Det er muligens bare forskjellige sider av samme sak. Men kan det kanskje få utilsiktede virkninger når reglene i jordloven skal matche andre hensyn, for eksempel økonomi og skatt?


- Åpenbart! I dag er det vanlig at generasjonsskifter, ofte delvis motivert av skattehensyn, foregår trinnvis. Neste generasjon begynner for eksempel med å ta ansvaret for driften, deretter overføres i senere omganger buskap og maskinpark, før selve hjemmelsoverføringen av eiendommen. Prosessen kan gå over mange år, og problemer kan oppstår dersom partene ombestemmer seg eller det skjer uforutsette ting. Det kan da for eksempel være noen som har bygget et hus på areal som tilhører noen andre.

Det som skulle være løsningen på et økonomispørsmål, blir i stedet til et juridisk problem.

Usynlige avtaler. Etter å ha vært tett på dette rettsområdet i 30 år, noe du er bekymret for i disse dager?


- Vi ser at det blir mer og mer leiejord, kanskje faretruende mye. Å få jorda over i permanent eierskap vil nok gi en økt trygghet for de fleste som skal leve av landbruksdriften sin. Og så kan det være grunn til å følge med slik at man ikke skal kunne komme unna vernet om matjorden ved snedige eierskapsformer som dekker over planer om utbygging og eiendomsutvikling til annet enn landbruk. Det vil i så fall bidra til å sage av den grenen vi sitter på. Som ledd i dette, er det selvfølgelig viktig at kommunene gjør jobben når eiendommer kjøpes med konsesjonsplikt. Det krever både evne og vilje til å gripe inn i frivillige avtaler for å bygge opp under en tjenlig eiendoms- og bruksstruktur.


Mange nyanser av jord

Ingrid minner om at jord er et knapt gode:


- Rent vann, ren luft og kvalitetsjord er avgjørende for at vi kan leve godt i framtida. Vannet og lufta er vi selvforsynt med her på berget, og de har i store trekk god kvalitet. Men, Norge har svært lite matproduserende arealer.

Bare 3 % av fastlands-Norge kan brukes til matproduksjon. Det betyr at vi langt fra er i stand til å produsere vår egen mat.

- Det er et alvor det er grunn til å ta inn over seg. Det er ikke sikkert at det alltid vil være råd å kjøpe det vi vil ha fra utlandet. Det er heller ikke sånn at all jord er jord. Noe jord egner seg til å dyrke i, andre jordtyper er ødelagt, kanskje for lang tid. Vi må øke bevisstheten om å bevare arealene, men også øke kunnskapen om jordkvalitet og viljen til å opprettholde den.


Hva nå, Ingrid?

Du har sørget for samling av rettskilder og formidling av kunnskap i den nye boken om jordloven. Hva med den nær beslektede konsesjonsloven?


- Den boken har jeg ikke rukket å skrive ennå, og det er en mye mer krevende oppgave enn å skrive om reglene i jordloven, smiler den erfarne juristen. Vi får se…


Vi hører rykter om at fire av den tallrike flokken med barnebarn hos dere fikk hjemmesydd bunad til 17. mai. Og i tillegg skriver du altså den nevnte kompostdagboken.


- Det gir lykke å følge med på alt som gror!


Men den nye boken om jordloven fører dere også en tradisjon videre.


Kommentarutgaven fra 1957 kan leses hos Nasonalbiblioteket, bokhylla.no.

- Ja, Henry Nærstad var ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, og skrev den første jordlovkommentaren i 1957. I forordet uttaler han:

«Verdien av en lovkommentar står og faller med i hvilken grad kommentatoren har vært i stand til å se de praktiske problemer loven byr på og anvise en brukbar vei til å løse dem.»


- Inger og jeg håper at vi har klart å få til en bok som kan fylle de kriteriene, avslutter hun.


---o0o---

Les: Ingrid Aasens forfatteomtale på Universitetsforlaget.

0 visninger

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

Eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com