Søk
  • Marianne Reusch

Juss for gamle hus

Oppdatert: feb. 22

Jørn Holme er blant Norges fremste ekspert på kulturminner, og leder for tiden Kulturvernforbundet. Han er også hovedforfatteren bak standardverket om kulturminneloven. Kommentarutgaven er nylig revidert i samarbeid med Riksantikvaren, som har lagt ut bokverket gratis tilgjengelig på sin hjemmeside.

En gavepakke for alle som har interesse for lover og regler om kulturminnevern.
Bruk er det beste vern, sier Jørn Holme om gamle hus.

Bli med, når Jørn Holme tar oss med på en guidet tur gjennom reglene for vern om bygninger. Her deler han både kunnskap, erfaringer og gode historier.


- Med fredning følger også noen fordeler, røper Holme.


Men først litt om det viktige samspillet mellom kulturminneloven og plan- og bygningsloven.

Gratis godbit fra Riksantikvaren.

To lover om vern. Sammenhengen mellom de to lovene er helt sentralt å forstå, forklarer Holme. De fleste bygninger og bygningsmiljøer blir jo ikke fredet gjennom kulturminneloven, men som følge av bevaringsregulering med hjemmel i plan- og bygningsloven.


Han oppfordrer kommunene rundt omkring til å ikke gjøre det for vanskelig for seg selv, men samtidig ha et bevisst forhold til viktige hovedpunkter. På oversiktsnivå forklarer Holme det slik:


Vedlikeholdsplikten. Det mest grunnleggende, men samtidig også det svakeste kulturminnevernet for bygninger, er den alminnelige vedlikeholdsplikten. Regelen står i plan- og bygningsloven § 31-3, og gjelder alle bygninger, uansett vernestatus. Utfyllende forskrifter er gitt i byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 19, med hjemmel til å gi pålegg om utbedring, som særlig er praktisk der eier spekulerer i forfall av verneverdig bygning for å til slutt få rivetillatelse. Dessverre er det få som kjenner til bestemmelsene, og alt for få kommuner gir pålegg om utbedring.


Fredet. I den andre enden av skalaen finner vi bygningene eller bygningsmiljøene som er formelt fredet etter kulturminneloven. Dette er det strengeste vernet. Sentrale regler her er kulturminneloven § 15 (fredning av bygning) og § 20 (fredning av kulturmiljø). Nasjonal verdi er et vilkår for fredning. Regional eller lokal er altså ikke tilstrekkelig. Et fredningsvedtak kan romme mange nyanser. Dagens fredninger er gjerne spesifikke, for eksempel slik at to stuer og hall også innvendig er fredet, mens du fritt kan bygge om badet og kjøkken.

Bevaring med hjemmel i plan- og bygningsloven.

Bevaring gjennom plan. Mellom disse to ytterpunktene finner vi alle bygninger og bomiljøer rundt om i landet som er bevaringsregulert – det vil si at reguleringsplanen har bestemmelser om bevaring av bygninger i det aktuelle planområdet.

Mange er opptatt av dette. Kan du gi noen stikkord om hva det er viktig å være oppmerksom på?


- Vær først og fremst klar over at planen med tilhørende bestemmelser er hjemmelsgrunnlaget, og derved angir rammene for vernet. Det kan være forskjeller, og man må derfor i hvert enkelt tilfelle ta utgangspunkt i planen og formålet med bevaringen, når det skal gjøres konkrete vurderinger.


Omfattende bevaringsregulering. Antakelig er bygningsvern i reguleringsplaner den aller største kategorien, men det finnes dessverre ingen nasjonal oversikt over omfanget av bevaringsregulerte bygninger. Flere kommuner har også egne saksbehandlingsbestemmelser, som indirekte kan innebære en form for vern, ved at eiendommen er oppført på liste som verneverdig, typisk «Gul liste» i Oslo. Her er ikke bygningen formelt vernet, men Byantikvaren skal gi sitt råd til bygningsmyndighetene om tillatelse til endring kan gis.


- Vårt hjem i Bærum står på kommunens liste, og ble reddet en gang utbygger en gang vil rive og slakte tomten til det maksimale.

Historisk hus.

Historiske hjem. Jørn Holme har ikke bare hjerte for kulturminner. Han lever i dem, også. Jeg møter ham hjemme i Bærum, og blir tatt imot ved tømmerhuset fra 1729. Tømmerdelen av huset er et våningshus fra Sør-Fron som ble flyttet til Bærum rundt 1950. De store dimensjonene på malmfurutømmeret kan tyde på at trærne har vokst fra middelalderen.


Sorenskriver på prestegård. I 2018 overtok han embetet som sorenskriver i Vestfold. Deltidsresidensen er fredete Tanum gamle prestegård fra 1767, som familien leier fra OVF. Også her sitter flere hundre års historie i veggene og i den omkringliggende parken. Praktbygningen var en periode på 1800-tallet hjemmet for kokebokforfatter Hanna Winsnes.


- Jeg ville nok egentlig blitt prest, men moren min mente jeg ikke var snill nok, ler han.


Hus er både kulturminner, historiebærere og bruksgjenstander. Ofte alt dette på en gang.

- Bruk er det beste vern, understreker Jørn Holme.

Tanum prestegård, Brunlanes.

Hjertesukk. Mye av reguleringsbevaringen finnes i eldre reguleringsplaner. Med plan- og bygningsloven fra 2008 kan bygningsvern fastsettes i hensynssoner med nærmere bestemmelser, i kommuneplanens arealdel etter § 11-8 og § 11-9 nr. 7, og i reguleringsplaner etter § 12-6 og § 12-7 nr. 6.


I praksis viser det seg dessverre at færre bygninger nå vernes gjennom plan. En årsak til dette kan være at hovedtyngden av reguleringsplaner i dag utformes av private aktører, ofte utbyggere. Disse har naturlig nok ikke samme interesse i å prioritere bygningsvern. Det er derfor avgjørende at kommunene er på banen og følger opp planarbeidet med å stille krav om, eller selv ta ansvaret for å vedta hensynssoner og bestemmelser om bevaring.


Tilbake til middelalderen. Som riksantikvar i perioden 2009-2018 var Jørn Holme kjent for sitt høye aktivitetsnivå. Han sto for en fjerdedel av alt som per i dag er fredet, omkring 2500 bygninger.


- Vi har vært med på å frede storslåtte anlegg som Eidsvollsbygningen, Høyesteretts hus og våre festninger. Men et kulturminne er ikke alene avhengig av det estetiske.


Man kan jo ikke bare ta vare på det som er «storslått» og «pent».

Alle sider av vår historie må sikres, som kystkultur, husmenn, krigens kulturminner, minoriteter og arbeidere og industri.


- Vi har et særlig ansvar å forvalte restene fra middelalderen i flere av våre byer. Utbyggingen i Bjørvika var særlig krevende, hvor Middelalderparken mot sjøsiden ble mye bygget inn. Vi fikk til slutt til bredere siktlinjer mot sjøen og noe lavere bebyggelse. Det jeg likevel kanskje er aller mest fornøyd med fra denne prosessen, er at vi får tilbakeført Middelalderparken som et sammenhengende grønt område, uten et åpent jernbanespor i midten, røper Holme.


Slike beslutninger har mange sider. Det fikk jo konsekvenser både for Follobanen som ble bygget inn i en betongkulvert med parken over, og Vikingskipene som ikke ble flyttet fra Bygdøy. Men resultatet taler for seg.


Du nevnte fordeler med fredning?


- Det er etablert en støtteordning som gjør at det gis tilskudd når man må velge arkitektonisk dyrere løsninger i forbindelse med vedlikehold. Men staten dekket også 50-70 % av regningen for istandsetting i det bevaringsprogrammet som varte frem til 2020. Er huset fredet gir også de fleste kommuner fritak for eiendomsskatt.


Som leder av Kulturvernforbundet er jeg imponert over alt frivillig kulturvernarbeid som legges ned over hele landet. Bygningenes eiere er også viktige i dette. Å bli tatt vare på med omsorg og interesse er nøkkelen til godt vern for historiske bygninger, avslutter Jørn Holme.


Tømmerveggene fra 1729 stråler i vintersolen og sier seg enige.

Les også:

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com