Søk
  • Marianne Reusch

Kristianiakrakket 1899

I år er det 122 år siden Kristianiakrakket. Datoen i historiebøkene er 11. juni 1899. Det var en søndag.

Mandag som vanlig. Ingen tegn til kollapsen i aksje- og boligmarkedet som var i gang denne junidagen i 1899.

Hadde den nye bygningsloven fra mai 1899 noe med saken å gjørre?


Det er skrevet mange innsiktsfulle analyser av hva som skjedde før – og etter – denne herostratisk berømte junidagen. (Se for eksempel Kristianiakrakket 1899 – Boligbyggingen stoppet ikke opp).


Boble. En vanlig beskrivelse er at tidens spekulative eiendomsmarked var en boble – som sprakk. Men, som mange har påpekt, begivenheter i pengemarkedet var den utløsende faktor.


Forsidene. Overskriftene. La oss se nærmere på hvordan de første signalene ble fanget opp i avisene. Mandag 12. juni trykket Morgenbladet et brev fra avisens korrespondent i København:


«I dag er det den 11. juni, sommerens termindag. Det er selvfølgelig alltid mange, som med bekymring imøteser denne oppgjørets dag, i år stiller forholdene seg særlig innviklede. Det er først den usedvanlig høye diskonto, dernest de store byggeforetagende, og i det hele den i så mange forskjelligartede foretagender plasserte betydelige kapital, og sist men ikke minst: Lockouten med dens dypt inngripende virkninger på hele forretningslivet. Det har derfor sin interesse å se, hvorledes man nå ved termintid ser på forholdene.»


Danmark var denne sommeren preget av en stor arbeiderkonflikt. Over 30 000 mennesker var utestengt fra sine jobber i mer enn 3 måneder. Konflikten fikk historisk betydning ved at den dannet grunnlaget for modellen som fremdeles gjelder for reguleringen av forholdet mellom arbeidsmarkedets parter. På kort sikt handlet det om stormkast for handel og næringsliv.


Dagbladet rapporterte samme dag om status i Norge:


Dagbladet, 12. juni 1899

Termindato. Den økonomiske almanakk hadde to kritiske dager i året. Termindatoene var henholdsvis 11. juni og 11. desember. Bekymringen for sommerens forfallsdag var i høyeste grad også til stede i Norge. Morgenbladet ga onsdag 13. juni 1899 en beskrivelse av de mest akutte problemene. Overskriften lød:

Pengemarkedet. Vanskeligheter. Aksjefall.

«Firmaet Chr. Christophersen (Generalkonsul Christophersen og konsul Kirchenstein) har i disse dager sett seg nødsagt til å søke en ordning med sine kreditorer. Firmaet, som eier meget betydelige aktiva – status skal dreie seg om 10 millioner – har vært av de ledende i tremassebransjen og har stadig engasjert seg sterkere i industrielle anlegg, så dets kapital har blitt bundet. Under pengemarkedets nuværende stilling har det selvfølgelig vært vanskelig å oppdrive kontanter, og således kan det forklares, at dette firma, som er kjent og har kreditt langt utenfor landets grenser, har vært nødt til å søke en ordning.


Det er heldigvis utsikt til, at bankene, som er engasjert med til dels betydelige beløp, vil finne støtte på innflytelsesrike hold, når de nå med iver arbeider for å anbringe et minnelig arrangement, som kan forhindre stansingen av en bedrift, som mange mennesker er avhengig av.

Alt blir bra. Den første uke etter termindato var avisenes referater preget av håp om at alt ville gli lett over. Det var ingen store overskrifter som røpet dramatikken. Mellom linjene kan man lese en oppfordring om å beholde roen. Samtidig dukket det opp stadig flere annonser med mulighet for eventyrlig gode eiendomshandler – for dem med kontanter.


Kjøpers marked. "Bill. mrk. Terminen".

Nye byggeregler. Fra mai 1899 gjaldt det en ny bygningslov for Kristiania. Å gi loven skylden for kalddusjen i boligmarkedet, er å trekke det for langt. Men strengere krav til murtykkelse, uavhengige og brannsikre trappeløp i leiegårder, og flere skjerpede krav til konstruksjonssikkerhet er også momenter i det store bildet. Husene ble tryggere. Og det ble dyrere å bygge.

Kristianiakrakkets videre utvikling er kjent. Firmaet Christophersen gikk konkurs. Ringvirkningene var ikke til å unngå. Det ble lagt ned et stort arbeid både for å stabilisere pengemarkedet og for å hindre kollaps i næring og handel. Avisene rapporterte jevnlig om hvor hardt det ble jobbet nettopp med dette. Og her ligger også kanskje et slags budskap. Det er aldri lett å forutse utfallet i markedet, selv ikke med betydelig innsats fra «innflytelsesrike hold», som avisene skrev i 1899.