Søk
  • Marianne Reusch

Tre lover om trær

Hvilke lover er viktigst for hva du kan gjøre med trærne på din egen eiendom?


Først og fremst plan- og bygningsloven.


Seriøst? Hvorfor ikke nabolovens klassiker om høyden på trær og avstanden til eiendomsgrensen, selveste lex nabokonflikt?

What! Bestemmer jeg ikke over mine egne trær? Noen ganger: jo. Andre ganger ikke. Sjekk først arealplanen.
Nabolovens regel om trær står ironisk nok i paragraf tre.

Mer om naboloven - nederst i saken.


Først arealplanene. Plan- og bygningsloven er sentral for regulering av trær. Generelle planbestemmelser om vegetasjon og grønnstruktur dekker (også) trær. Er din eiendom omfattet av en hensynssone med slike bestemmelser, er det ikke uten videre kurant å gå inn for snauhogst for å bedre utsikten.


Bestemme selv? Å hugge tre på egen eiendom er et vanlig undervisningseksempel på noe som ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Men så enkelt er det ikke alltid. Definisjonen i § 1-6 er vid: Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.

Stort eller lite inngrep? Spiller ingen rolle. Er det i strid med arealplanen, må det søkes først.

Norge rundt. I byer, tettsteder, og hytteområder over hele kongeriket finnes mange, mange, MANGE arealplaner med regler om trær.


Bergen har for eksempel følgende bestemmelse i kommuneplanens arealdel: "Bytrær skal bevares, og skal erstattes ved skade eller felling. I reguleringsplaner skal det settes av tilstrekkelig areal til trær, i rekker, grupper eller enkeltvis. I historiske alleer skal trær og tilhørende strukturer bevares." I Stavangers kommuneplan er det fastsatt at verdifulle trær i trehusbyen skal bevares. Nordstrandskråningen i Oslo er også et eksempel på at trærne har fått en fremskutt plass i reguleringsplanen: "Fjerning av større trær tillates ikke, dersom dette ikke inngår som del av godkjent søknad om tiltak."


Naturminne. Før kunne enkelttrær fredes etter naturvernloven.

Naturmangfoldloven. Når trær blir så gamle, eller er så særegne, at de omtales ved navn, kan det i seg selv være et tegn på beskyttelsesverdi. Den opphevede naturvernloven ga hjemmel for å frede enkelttrær som naturminne. Dette muligheten finnes ikke i naturmangfoldloven. Men hule eiker er fredet gjennom forskrift om utvalgte naturtyper. Trær er også omfattet av generelt vern om vegetasjon i naturreservater.


Skogbruksloven. Selvsagt kan man ikke snakke om regler for trær uten å nevne skogbruksloven. Loven gjelder all skog, også selv om området er vernet etter naturmangfoldloven eller regulert til annet formål etter plan- og bygningsloven, se skogbruksloven § 2. Skogbruksloven er primært en næringslov, hager og parker omfattes ikke.

Hvor mange trær skal egentlig til før man har en skog?

Her er det spennende spørsmål som vi kan ta tak i en annen gang.


Tre lover er nevnt så langt. La oss ta med et par til. Listen kunne forresten vært enda lengre.


Friluftsloven. Trær tilhører grunneieren, og er ikke omfattet av allemannsretten til høsting etter friluftsloven § 5. Du kan derfor ikke hugge ditt eget juletre uten avtale med grunneieren. Og heller ikke felle friske trær for å få brensel til bålet. Skog er vanligvis utmark. Det vil si at folk har rett til å gå på tur blant trærne dine, innen rammene av reglene for hensynsfull ferdsel. Men hvis du for eksempel driver juletreproduksjon, kan saken stille seg annerledes. Trær i plantefelt kan regnes som innmark etter friluftsloven § 3, og ferdsel kan forbys.


Og så var det naboloven § 3, som lyder slik:


"Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden,​ må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda."

Regelen fyller snart 60 år, og er antakelig mer attraktiv og etterspurt enn noensinne, i alle fall hvis man skal måle etter utviklingen i antallet nabotvister. Pilen peker ikke nedover, for å si det sånn. Men vær i alle fall oppmerksom på følgende: Etter at nabolovens tre-regel ble vedtatt i 1961, har det kommet flere nye lover som ofte berører de samme trærne. For å kartlegge hva treets eier har lov til å gjøre, må flere regelsett sjekkes ut.


En liten quiz til slutt: Et tre er for høyt, står for nær gjerdet, og er åpenbart i strid med naboloven § 3. Samtidig fastsetter reguleringsplanen at treet ikke kan felles. Hva gjelder?


Hint: Naboloven § 1.


Fasit: Reguleringsplanen er «særleg rettshøve» som går foran nabolovens regler. Planbestemmelsen har forrang, treet får stå, hvis ikke kommunen gir dispensasjon fra planen.

Trær i arealplanen. Legg merke til trærne som er avmerket øverst i høyre hjørne på plankartet.

217 visninger

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com