Søk
  • Marianne Reusch

Uten tinglysing stopper (eiendoms)-Norge

Møt juristen som er ekspert på tinglysing, og har forkjærlighet for en lov fra 1888.


Samfunnskritisk. I disse dager ser man hvor viktig en fungerende tinglysingstjeneste er for å holde hjulene i gang. Med en kombinasjon av hjemmekontor, turnus og kveldsvakter holder Kartverkets eiendomsdivisjon hjulene i gang. Underdirektør Haldis Framstad Skaare er veteran i bransjen. De siste 14 årene har hun jobbet ved den nasjonale tinglysingsmyndigheten som er stasjonert på Hønefoss. Hver eneste offentlige registrering av eiendomsoverføringer og rettigheter i fast eiendom er gjennom dette systemet. Årlig til sammen nesten 1 700 000 tinglyste rettsstiftelser.


Underdirektør Haldis Framstad Skaare, Kartverket. Fra fjorårets tur til Barcelona.

- Under de rådende forholdene blir vi nå særlig minnet på hvor viktig det er med et velfungerende system for omsetning og pant i eiendom, forteller Haldis. Og utdyper:


- Pant er en nøkkelfunksjon i eiendomsmarkedet. De aller fleste er avhengig av å låne penger for å kjøpe eiendom eller gjøre andre investeringer. Uten lån får ikke kjøperen betalt til selgeren, og eiendomshandelen stopper opp. Bankene krever sikkerhet for lånet, ofte i form av pant i eiendommen.


Uten at pantet tinglyses på den aktuelle eiendommen i vårt nasjonale register, vil ikke banken utbetale lånet. Da er dominoeffekten et faktum.

Tinglysingsfagets spesialstyrke. Haldis er nestleder for den juridiske tjenesten på Kartverket. En stab på til sammen 17 jurister driver det som kan betegnes som Kartverkets eget advokatkontor. Her ligger det overordnede fagansvaret. Og til daglig avgjør juristene de vanskeligste tinglysingsfaglige spørsmålene som dukker opp i en jevn strøm.


- Det er viktig å treffe blinken best mulig hver gang, for konsekvensene kan være store.


Dokumenter som har mangler og feil av forskjellig, slag avvises fra tinglysing og sendes i retur for retting.

Det betyr at man kan miste en viktig plass i køen mot andre konkurrerende rettigheter i samme eiendom. Eller at utbetaling av lån blir forsinket.


Registerføreren. Kartverket har 165 saksbehandlere som har fått fullmakt til å føre grunnboken, altså utføre den daglige jobben med å registrere innsendte dokumenter. Vi tinglyser ca 7000 rettsstiftelser hver dag, 46 % prosent av disse skjer med elektronisk tinglysing. Alle dokumenter som fyller vilkårene for tinglysing og som kommer innen kl.14.00 må tinglyses den dagen det kommer inn, så vi må ta mange til dels raske beslutninger, forteller Haldis. Registerførerens oppgaver er blant annet å vurdere om vilkårene for tinglysing er oppfylt. Registerførerens myndighet er nærmere regulert i tinglysingsloven og forskrift om tinglysing fra 1995.


Grand old. Selve tinglysingsloven er fra 1935, og er i dag en av våre eldre, fortsatt gjeldende lover. Den har overlevd overgangen til dagens elektroniske virkelighet, selvfølgelig med mange endringer og tilpasninger.


- Du har vært lenge i bransjen, Haldis, men loven har jo likevel betraktelig lengre fartstid. Ønsker du deg ny lov?


- Loven er gammel, men den fungerer godt i hverdagen. Jeg tenker ikke at en ny tinglysingslov er noe som haster.


Favorittemne. Med din lange erfaring innenfor denne juridiske nisjen, er det lov å spørre om du har et tema du synes det er særlig spennende å jobbe med?


- Sletting av heftelser. Og innen det området finner vi en kuriositet, nemlig lov om Leilendingsgods tilhørende Stamhus fra 1888, svarer Haldis uten betenkningstid.


Det setter jo alt i perspektiv, hvis man skulle tenke at tinglysingsloven fra 1935 er gammel. Men hvorfor er denne 1888-loven så interessant?


- Du vet, det er jo ikke lov å etablere fideikomiss lenger, forteller tinglysingseksperten.

What?? Forklar!


Haldis Framstad Skaare er jurist og ekspert på tinglysing.


- For å hindre fremveksten av en arvelig rikmannsstand, har Grunnloven § 118 forbud mot etablering av fideikomiss, et arvesystem der den berettigede til en hver tid bare er én person i én bestemt familie, som arver etter et fastsatt system. Den nevnte loven fra 1888 har en regel i § 13 om at hvis man arver eller får i gave ein eiendom med påheftet salgsforbud, altså at man ikke får lov på selge eiendommen videre, så er et slikt forbud gyldig i maks 30 år. Når vi får inn saker der de anmoder om sletting av salgsforbud, så må jeg som registerfører ta stilling til om det kan være grunnlag for å slette heftelsen etter tinglysingsloven § 31.


Så bra, Haldis. Jeg er - på vegne av mange – glad vi har spesialister til å ta seg av spørsmål som dette!


Til slutt, er det noe folk ikke vet om deres tjenester, men som man med fordel kunne benyttet seg mer av?


- Rundskrivet, svarer hun kjapt. Og legger til: Bruk online-versjonen!


Rundskriv for Tinglysingen er detaljert og praktisk veileder til de mange små og store spørsmålene som havner på bordet i den tinglysingsfaglige hverdagen. Papirversjonen er på over 160 sider. Så ikke trykk «print» og tenk at du skal lese fra A til Å. Veilederen ligger lett tilgjengelig på Kartverkets nettsider med detaljert innholdsfortegnelse og enkel manøvrering i dokumentet. Og det aller beste - denne veilederen blir jevnlig oppdatert, etter hvert som de fagkyndige sanker erfaringer. Her er det med andre ord gode muligheter for å lese seg opp på et spørsmål i forkant, og derved unngå den kjedelige situasjonen at man får et dokument i retur som ikke blir akseptert for tinglysing.


Takk for praten, Haldis! Og lykke til videre med samfunnskritisk tjeneste.


P.s. Haldis vil også bli med oss i noen bloggposter fremover. Hun vil dele med oss topplisten over de vanligste tinglysingsfeilene. Og hvordan du kan unngå dem. Stay tuned!


806 visninger

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

Eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com