Søk
  • Marianne Reusch

Vend i tide, det er ingen skam å snu

Nikolai K. Winge, for tiden seniorrådgiver hos Sivilombudsmannen, er både prisbelønnet foreleser og skarpskodd forvaltningsjurist. Derfor er han også vår venn i nøden når vi skal ta opp et vanskelig tema innen offentlig saksbehandling.


Er det lov å ombestemme seg etter at man har truffet en beslutning? Og i så fall, hvordan gjøres det på riktig måte, innenfor lovens rammer?


Sivilombudsmannens Nikolai K. Winge. Foto: Kjetil Frantzen/UIO

Fjellvettregel nr. 8 inneholder også et budskap om god forvaltningsskikk, sier Nikolai, med referanse til påskeferien som er rett rundt hjørnet:

- Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Han tar oss videre med gjennom noen hovedpunkter:


Forvaltningsloven § 35 handler om når et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak, selv om ingen har klaget.


Bestemmelsen angir mulighetsrommet.

I praksis kan dette være veien å gå når det dukker opp nye opplysninger eller man blir oppmerksom på noe som ikke var på bordet da vedtaket ble truffet.


Kanskje ble det gitt et avslag på feil grunnlag, eller avgjørelsen viser seg å være for streng?

Når kan man ikke omgjøre?


- Det går et viktig skille mellom omgjøring som er til gunst eller ugunst for den vedtaket gjelder. Forvaltningen står nokså fritt til å omgjøre et vedtak dersom endringen ikke er til skade for den vedtaket retter seg mot. Er derimot omgjøringen til ugunst for parten, er det i utgangspunktet kun ugyldige vedtak som kan omgjøres. Man må altså være på vakt mot endringer som kan ha negative konsekvenser. Hensynet til den som har innrettet seg etter et positivt vedtak står med andre ord sterkt.


Informerte beslutninger. Myndighetene har plikt til å påse at saken er best mulig opplyst før det treffes et vedtak, se forvaltningsloven § 17. Noen ganger er det kanskje myndighetene selv, og ikke partene, som ønsker å ta initiativet til omgjøring?


- Ja, det hender jo jevnlig at saker av forskjellige grunner opplyses stadig bedre under marsjen, også etter at vedtak er truffet. Ny informasjon kan komme frem på mange måter, for eksempel gjennom håndtering av andre saker.

Dersom man får kjennskap til sentrale opplysninger som tilsier et annet resultat, kan god forvaltningsskikk tilsi at forvaltningen omgjør av eget tiltak.

Det kan være en bedre løsning enn at et annet organ skal rydde opp og endre resultatet i en senere klagerunde. Omgjøring er altså et verktøy som kan bidra til at forvaltningen treffer riktige avgjørelser. Men det er nødvendig å kjenne rammene for bruksområdet.


Noen tips?


- De som er uenige i et forvaltningsvedtak må benytte seg av de ordinære klagemulighetene. Dersom de heller ikke er fornøyd med klagevedtaket, er det mulig å be om omgjøring. MEN: Da bør du komme med nye momenter. Dersom kravet om omgjøring bygger på samme argumenter som klagen, ville jeg heller brakt saken inn for Sivilombudsmannen, forklarer Winge.


- Omgjøring klassifiseres som et enkeltvedtak, og følger de vanlige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel 4-6. Parter skal varsles og gis anledning til å uttalelse seg før et omgjøringsvedtak treffes. Saken skal være så godt opplyst som mulig, før nytt vedtak treffes, og vedtaket skal begrunnes. Omgjøringsvedtaket kan også påklages.


Det er ikke bare de teoretiske sidene ved arealforvaltning Nikolai er opptatt av. Store lidenskaper er sopp-plukking og søk med metalldetektor. Han benytter enhver ledig stund ute i naturen for å søke etter små og store skatter.

Han er altså istand til å skille steinsopp fra fluesopp, og gull fra gråstein.

Lignende egenskaper må også være godt utviklet når man skal navigere i juridisk landskap.


Er omgjøring spesielt for forvaltningsloven?


- Det finnes mange særbestemmelser i andre lover, forteller Nikolai, og nevner forurensningsloven § 18 som et eksempel på en bestemmelse som gir forvaltningen vid adgang til å trekke tilbake eller endre en forurensningstillatelse, selv om dette innebærer ulemper for tiltakshaver. Endring av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven § 12-14 er også en form for lovbestemt omgjøring som følger egne prosessregler. Temaet omgjøring berører flere kompliserte spørsmål som toppjurister aldri blir lei av å bryne seg på. Blant annet om forvaltningen har plikt til å omgjøre et vedtak som viser seg å være ugyldig. Dette lar vi ligge i denne omgang.


Nikolai Winge behersker hele spekteret fra forvaltningsrettens finesser til formidling av enkle nøkkelpunkter. Han fikk Kongens gullmedalje for fremragende forskningsarbeid med sin doktorgrad i miljørett. Her lar vi ham, som forfatter av flere fagbøker i «Kort forklart-segmentet», oppsummere den forvaltningsrettslige adgangen til å ombestemme seg:

- Husk at det er lovlig, og heller ikke forbundet med skam for en saksbehandler, å treffe et omgjøringsvedtak når det fører til et bedre og riktigere resultat.



Les også:

Vil du høre fra oss?

planogbygniningsrett.no

Kommentarer og formidling av fagstoff om eiendomsjuss. 

Få varsel når det kommer noe nytt! 

eller 

Følg via RSS

© 2023 by FEEDs & GRIDs. Proudly created with Wix.com